Fagblogg

Fagblogg

 

Her vil det postes ny forskning og kliniske erfaringer fra flinke fagpersoner.

_________________________________________________________________________

"Selv små bilringer rundt magen er farlige

Ikke bare fedme gir økt risiko for hjertesvikt. Noen få kilo ekstra, spesielt rundt magen, er også farlig."

 

 

 

Det finnens mange såkalte "eksperter" der ute, og det er en jungel med råd både på nettet og i magasiner om hvordan du bør leve og hvordan du skal holde deg i form. Det er ikke lett å vite hvem man skal stole på, og hvem som ikke er til å stole på. Mitt råd er å sjekke hva slags bakgrunn "eksperten" har. Ellers er det mye fint lesestoff utgitt fra det offentlige. Aktivitetshåndboken er blant annet verdt å laste ned som pdf-fil. Personlig synes jeg det kan være vanskelig å fortelle folk hvor mye aktivitet de bør bedrive og hva slags mat de bør spise. Dette er opp til folk selv å avgjøre. På en annen side, før i tiden visste ikke folk at røyk var skadelig, derfor var det ikke noe problem å røyke...

 

Les artikkelen under som er hentet fra http://forskning.no/hjertet-overvekt/2016/03/selv-sma-bilringer-rundt-magen-er-farlige som forteller litt om hva slags konsekvenser litt ekstra kilo kan ha for helsen.

 

"En gjennomgang av all tilgjengelig forskning på området viser en klar sammenheng mellom både høyere kroppsmasseindeks (BMI) og midjemål og risikoen for å få hjertesvikt.

 

Forskerne tror fedmebølgen i kombinasjon med eldrebølgen vil føre til en markant økning i hjertesvikt i årene framover.

 

Hva er BMI?

 

Kroppsmasseindeks (KMI, eller BMI som står for «body mass index») viser forholdet mellom vekt og høyde og brukes som et mål på overvekt.

 

Formelen for å regne ut BMI er vekt (kg) delt på høyden (m) opphøyd i annen.

 

Du kan eventuelt bruke BMI-kalkulatoren.

 

En BMI over 30 regnes som fedme, og sammenhengen mellom fedme og faren for å få hjertesvikt er etablert i flere studier. Nå viser en ny samlestudie gjennomført av forskere ved NTNU at også en kroppsmasseindeks som tilsvarer overvekt, altså BMI mellom 25 og 30, er forbundet med økt risiko.

 

– Overvektige hadde 35 prosent økt risiko for hjertesvikt sammenlignet med normalvektige, og funnene våre indikerer at også overvekt bør vurderes som en klar risikofaktor for hjertesvikt, sier doktorgradsstipendiat Dagfinn Aune.

 

Risikoen for hjertesvikt økte i gjennomsnitt med 41 prosent for en økning på fem BMI-enheter, og økningen i risiko akselererte jo lenger opp på BMI-skalaen man kom. For dem med fedme økte risikoen to–tre ganger sammenlignet med normalvektige.

 

Forskerne fant ingen forskjeller mellom menn og kvinner i analysene som inkluderte 23 studier med til sammen nesten 650 000 deltakere. Fire studier så på koblingen mellom BMI og risikoen for å dø av hjertesvikt og antydet 26 prosent høyere risiko for en økning på fem BMI-enheter.

 

Risiko øker i takt med midjemålet

Samtidig så forskerne at hver tiende centimeter høyere midjemål var koblet til 29 prosent høyere risiko for hjertesvikt. Disse analysene var basert på tolv studier med til sammen drøyt 360 000 deltakere.

 

For eksempel hadde menn med et midjemål på 105 centimeter så godt som doblet risiko for hjertesvikt sammenlignet med menn som målte 83 centimeter rundt midjen. For kvinner var risikoen 80 prosent høyere ved et midjemål på 90 centimeter enn ved et midjemål på 70 centimeter.

 

Også høyere midje-hofte-ratio (midjemål delt på hoftemål) var forbundet med gradvis økt risiko for å utvikle hjertesvikt.

 

– Målinger av midjeomkretsen kan enkelt gjennomføres ved en vanlig legeundersøkelse og være et bidrag når man skal vurdere pasientens risiko for hjertesvikt, sier Aune.

 

Varsler kraftig økning i hjertesvikt.

Fedme er forbundet med økt risiko for høyt blodtrykk, diabetes og ugunstig fettstoffprofil i blodet. Alle disse faktorene øker risikoen for hjerteinfarkt og påfølgende hjertesvikt.

 

Ettersom flere av studiene fant lignende resultater selv om de hadde justert for både disse og flere andre faktorer som kan påvirke koblingen mellom BMI og hjertesvikt, kan imidlertid ikke hele sammenhengen forklares av denne modellen.

 

– Flere studier har vist økt konsentrasjon av betennelsesstoffer i blodet hos personer med magefedme, og disse stoffene kobles til økt risiko for hjertesvikt. Overvekt og fedme øker også risikoen for hjertemuskelsykdommer, som er en etablert risikofaktor for hjertesvikt, sier Aune.

 

Han mener funnene har betydning for de kliniske retningslinjene for å forebygge hjertesvikt og samtidig er viktige sett i et folkehelseperspektiv.

 

– Det er flere og flere mennesker i verden med overvekt eller fedme. I tillegg blir befolkningen stadig eldre. Samlet kan dette bidra til at antall nye tilfeller med hjertesvikt vil øke betydelig i årene som kommer. Derfor er det viktig med økt satsing på forskning og forebygging.

 

– Fysisk aktivitet og et mer plantebasert kosthold med mye frukt og grønnsaker og helkornprodukter er viktig for å forebygge overvekt og fedme, og noen studier tyder på at det også kan være gunstig for å forebygge hjertesvikt, men her trengs det flere studier, sier Aune."

__________________________________________________________________________

 

For 11 år siden hadde halve Norge muskelsmerter, hvordan er det i dag?

 

Fysio.no skrev følgende i 2004:

" Seks av ti nordmenn over 15 år har hatt muskel- eller skjelettplager i løpet av de siste to årene. Det utgjør mer enn to millioner personer, og kvinner er mest utsatt.

 

Det viser Den store muskel- og skjelettundersøkelsen 2004, som er utført av MMI for Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Anne Lexow, leder i NFF, er ikke overrasket, men likevel skremt av tallene.

 

– Den høye forekomsten av muskel- og skjelettplager speiler et samfunn med mye stillesitting. Forebyggende og holdningsskapende arbeid er nøkkelen til å få bukt med problemet, og der kan vi bidra. Velferdssamfunnet trenger i stadig større grad fysioterapeutenes spesialkompetanse, sier Lexow.

 

Hun opplyser at plager i nakke, skulder albue, hånd og rygg er mest utbredt. Kvinner er overrepresentert blant dem med disse lidelsene.

 

Bra av behandling

Drøyt 70 prosent av alle som har hatt muskel- eller skjelettplager i løpet av de siste to årene, fikk behandling for plagene sine. De aller fleste, 62 prosent, ble behandlet av fysioterapeut, mens leger og kiropraktorer behandlet henholdsvis 30 og 25 prosent. Hele 86 prosent av dem som ble behandlet hos fysioterapeut opplyser at de ble bedre eller at plagen forsvant helt.

 

– Det er veldig gledelig at så mange opplever bedring. Like gledelig er det at svært mange oppgir at de er fornøyde med fysioterapeutens behandling, rådgivning og serviceinnstilling. Det er også veldig bra når mange oppgir at de har fått mer kunnskap om forebyggende arbeid, sier Lexow, som mener det er på dette området støtet må settes inn.

 

– Helsefremmende og forebyggende arbeid er veien å gå. Økt fysisk aktivitet og riktig bruk av kroppen ville avverget mange sykmeldinger. Derfor må fysioterapeutene med sin spesialkompetanse på kropp og bevegelse trekkes inn på et tidlig tidspunkt, og helst før plagene får fotfeste, sier hun."

http://fysio.no/Hva-mener-NFF/Pressemeldinger/Halve-Norge-med-muskelplager

 

- Om det er noen bedring i dag, er jeg sterkt tvilende til. Det som alikevel kommer frem av artikkelen over er at fysioterapi fungerer godt, og at helsefremmende og forebyggende arbeid er veien å gå. Dette står i samsvar med tanker og verdier hos smertelette.no. Vi ønsker å lære bort måter å bruke kroppen på som kan forebygge og bedre smerter.

- Pål

 

Copyright © All Rights Reserved